Vi må snakke opp gleden i gullsmedfaget

Gullsmedutdanningen er grunnlaget for morgendagens bransje. Vi tok turen innen Plus-skolen i Fredrikstad for å sjekke hva skolen og eleven tenker om hvordan det står til med gullsmedfaget.

Det er juni måned. Det betyr innspurt av skoleåret for rektor og gullsmedlærer Bjørn Tønnesen. For avgangselev Geliah Kebede Hoff er ett kapittel i ferd med å avsluttes før nye utfordringer venter. For henne handler neste steg om fordypning i Danmark innen design, teknologi og salg.

Et valg rektoren støtter fullt ut med mottoet «Ingen lære er tung å bære»:

  • Skoleløpet fokuserer tungt på håndverkferdighetene. Slik må det være med dagens utdanningsmodell med to års skole og to års praksis. Ingenting er bedre enn at elevene fordyper seg videre. Gjerne i utlandet der man får avstand og perspektiv på det norske fagmiljøet før man etablerer seg hjemme, sier Tønnesen.

Plus-skolen ligger i Fredsrikstad. Foto Plus-skolen

Staten tar for lett på sitt ansvar

Selv begynte han ved Plus-skolen femten år gammel. Etter å ha tatt fagbrev studerte Tønnesen videre i Tyskland. Nå har han vært lærer i 17 år og rektor i 15 år ved privatskolen som tilbyr utdanning innen gullsmedfaget, skomakerfaget og innen båtbyggerkunsten.

Det å ivareta de tradisjonelle håndverksfagene er en stor og viktig oppgave. Men også en utfordring, ikke minst siden det over tid har blitt stadig færre fagarbeidere med lokale verksteder hos gullsmedene rundt omkring. Som en konsekvens har det samtidig blitt vanskeligere å skaffe lærlingeplasser til elevene:

  • Trenden har lenge vært at fagkompetansen sentraliseres. Gullsmedbutikkene sender reparasjoner og oppdrag til et perfiert verksted. Samtidig har lokalsamfunnene i Norge mistet kontakten med de spesialiserte håndverksfagene som faktisk finnes. Emaljøren, håndgravøren, filigranarbeideren og sølvarbeideren.

Tønnesen ser samtidig med bekymring på at det blir stadig færre institusjoner som utdanner gullsmeder. Når det utdannes færre fagfolk mister også bransjen kunder. Publikums interesse avtar, den store gaven kjøpes kanskje heller i sportsbutikken enn hos gullsmeden:

-Staten tar for lett på sitt ansvar om å ivareta håndverksfagene. Vi trenger flere spesialiserte utdanninger og bedre tilrettelegging for at elevene kan få støtte til fordypningsstudier.

Bjørn Tønnesen. Foto Plus-skolen

Design og verksted er like interessant

Interessen for de praktiske yrkesfagene er absolutt der. 25 år gamle Kebede Hoff er et godt eksempel, hun kunne ikke tenke seg å velge en annen retning enn gullsmedutdanningen:

  • Jeg har alltid vært kreativ og har stortrivdes ved Plus-skolen. Oppgavene har vært utfordrende og krevende. Det er nødvendig for å nå et høyt teknisk nivå på to år, samtidig som skolen har utfordret oss på formgivning innimellom. Nå kjenner jeg behov for å fordype meg mer inn business og design. Mitt mål er å jobbe både på verksted og med salg av eget smykkedesign.

Avgangseleven forteller at interessen for å etablere seg som selvstendig smykkedesiger eller ta jobb i et gullsmedverksted er jevnt fordelt mellom elevene. Det å satse på gullsmedbransjen kan virke skummelt, men for Kebebe Hoff har nervene roet seg under utdanningen. Nå er hun bare sulten på mer kompetanse.

Gelilah Kebde Hoff er elev ved Plus-skolen og stortrives.

Behov for kursing av lærlingebedrifter

Utfordringen med å finne nok lærlingeplasser har medført at de to årene med lærlingetid kan erstattes med ett tredje år på skolen. Men Tønnesen ser behovet for bedre tilrettelegging for de som skal ta i mot lærlinger. Det handler delvis om læreplanen:

  • Læreplanen er grei nok, men inneholder en del begreper som kanskje er ukjent for den som har praktisert i mange år. Her kunne Gullsmedforbundet bidratt med kursing av fagfolkene som vurderer å ta imot lærlinger. Rett og slett gi en innføring i hvordan tolke læreplanen og legge opp en god praksis.

Rektoren ser behovet av et felles løft for å legge til rette for fremtidens gullsmedbransje. Skoler, stat og fagorganisasjoner kan sammen støtte opp om de svært positive tendensene som nå synes i bransjen:

  • Endelig ser tendensen til å sentralisere verkstedene ut til å snu. Stadig flere etablerer egne verksted igjen. Det betyr at spesialisert, norsk gullsmedkompetanse løftes. Dette er uvurderlig med tanke på å både ivareta tradisjonshåndverket og øke interessen og statusen for faget. Jeg er ikke bekymret for jobbmulighetene til elevene, men de må være villige til å flytte på seg.

Fra undervisningen. Foto Plus-skolen

Arbeidsglede er rikdom

Akkurat det med status er også en utfordring Tønnesen utfordrer Gullsmedforbundet på. For i dag er Plus-skolens største utfordring vedrørende å rekruttere elever at foreldrene er skeptiske:

  • Holdningen er at de unge skal velge akademiske utdanninger. Jeg håper at forbundet

kan spre informasjon og snakke opp det flotte som følger med et slikt yrke.

Plus-skolen får jevnlig søknader fra ofte voksne elever som omskolerer seg til kompetanse i saging og filing, etter at en akademisk utdanning er gjennomført og kjentes feil.

Rikdom i arbeidslivet handler om flere ting. Vi må snakke mye mer om verdien av å kjenne glede når man låser opp døra til verkstedet hver morgen, avrunder Tønnesen.

Gelilah Kebde Hoff viser frem ett av sine arbeider.