Juhls Silvergallery. Bærekraftig, tradisjonell og nyskapende

I 1959 ble Juhls Silvergallery etablert i Kautokeino. Siden har verkstedet fått en sentral rolle i å befeste og utvikle samisk koftesølv. Fra sin plattform av internasjonal kompetanse mener bedriften at bransjen må skjerpe seg når det kommer til bærekraftig produksjon. 

Sunniva Juhls er daglig leder og datter av grunnleggerne Regine og Frank Juhls. Hun er også gullsmed, designer og en dreven verbal formidler. Siden hun var ferdig utdannet i 1995 har Sunniva guidet mange av de tilreisende som har lagt turen til det spesielle arkitektoniske bygget, som også er den første sølvsmia i Finnmark: 

– Vi er vant med et internasjonalt publikum, men under pandemien har vi bare hatt norske besøkende. Det har vært givende å formidle samisk koftetradisjon til større deler av den norsk befolkningen.

Produskjon ved Juhls. Foto Jarle Hvidsten

Kunsthistorisk viktig funksjon

Norske gullsmeder har jevnt over god kompetanse på bunadssølv, men kan lite om det samiske koftesølvet. Her har Juhls ikke bare tatt ansvar for å formidle kunnskap til besøkende og lære opp andre edelsmeder. Verkstedet fikk fra starten en avgjørende kunsthistorisk rolle i å dokumentere, ivareta og videreutvikle det samiske sølvet. 

– Min mor kom fra Tyskland, min far fra Danmark. De søkte begge mot nord og møttes    i Kautokeino mens det enda manglet vei hit. Med en ydmyk interesse for kulturen og estetikken så de behovet av noen som kunne reparere koftesølvet. Det ble starten på Juhls. 

Internasjonalt arbeidsfellesskap ved Juhls i Kautokeino. Foto Jarle Hvidsten

Tradisjonelt men ikke konservativt

Samene er historisk et nomadisk folk som har vandret på tvers av landegrensene i nord. Sapmi, som markerer samenes landområde strekker seg over både Norge, Sverige, Finland og Russland. Sunniva forklarer at en nomadisk livsstil handler om å alltid følge dyrenes behov til nye beiteområder. En livsstil som gjør det vanskelig å drive med sølvarbeid. Samtidig har smykker og søljer en særlig viktig verdi for samene: 

– Samene har hatt handelstradisjoner siden vikingetiden, byttet til seg varer fra øst og sør. Når man ikke kan ta med seg store, verdifulle gjenstander ble smykker særlig verdsatt. Både fordi dette er verdigjenstander som er lette å frakte med seg og fordi smykkene kunne brukes som nyttige aksessoarer på klærne. Dermed finnes det ingen eldre, spesifikk samisk sølvtradisjon. Da Juhls ble etablert fikk samene både reparert arvesmykker, men også påvirke hvordan nytt koftesølv skulle designes. 

Juhls Silvergallery er blant annet kjent for sin spesielle arkitektur. Foto Jarle Hvidsten

Det samiske koftesølvet brukes flittig. Mye oftere enn bunadssølv. Det krever fokus på holdbarhet. For eksempel produseres belteknapper og søljer i så tykt gods som mulig. Sunniva forklarer at når individuelle ønsker stadig designes inn blir det de unges preg som definerer nye trender i draktsølvet. Det er blant konfirmantene man kan ser det moderne i det klassiske: 

– Koftesølvet er tradisjonelt men ikke konservativt. Det er ikke mange tradisjoner man kan si det samme om. 

Rekrutterer internasjonalt

I norske gullsmedforretninger er Juhls kanskje mest kjent for sine særegne, naturinspirerte og organiske smykkedesign. For eksempel Tundra-serien, somer hovedkolleksjonen til Regine Juhls. Den fremdeles aktive 82-åringen leverer stadig nye design til smykkeserien som har blitt ikonisk i moderne smykkehistorie.  

Det skulle nemlig vise seg at det som begynte som ufaglært utforskning innen sølvreparasjon, traff blink hos den unge damen fra Tyskland. Regines eget smykkedesign ble raskt et like viktig bein å stå på, som koftesølvet for det unge Juhls-paret. 

Etter hvert utmerket verkstedet seg gjennom internasjonal kompetanse. På det meste har 13 gullsmeder vært ansatt i produksjonen, de fleste fra Tyskland, Nederland , Sveits og Finland. Sunniva, som selv har sin gullsmedutdannelse fra Tyskland forklarer at dette ikke er tilfeldig: 

– Vi ser oss dessverre nødt til å bevisst rekruttere ansatte fra utlandet, rett og slett fordi disse har en lengre og bedre utdannelse enn den som finnes i Norge. Vi har også hatt dyktige, norske gullsmeder ansatt her, men om disse kommer rett fra skolen er de dessverre langt fra utlærte. Det kan også ha noe med å gjøre at statusen og kampen om å komme inn på gullsmedutdanningen er større i andre land. Det resulterer i mer dedikerte og teknisk dyktige gullsmeder. 

Dagens sølje. Foto Andreas Ausland

Med denne erfaringen er også daglig leder ved Juhls bekymret over at den norske gullsmedutdanningen blir stadig kortere. Sunniva er tydelig på at lærerplanen for utdanningen bør strammes opp. Utdanningen bør utvides og det må stilles større tekniske krav om vi skal hevde oss i Europeisk sammenheng. Samtidig er det på tide at også norske gullsmeder lærer litt om samisk koftesølv: 

– En håndsmidd sølje i tykt gods, med en diameter på 11 cm, med en påloddet støpt midtdel og doble rader øsken til løv. Det er ingen lett match under tykk loddeflamme. Juhls har koftesølvkunder fra hele landet fordi vi har utviklet en helt spesiell kompetanse for dette sølvet gjennom mange år.

Bransjen trenger mer fokus på bærekraft

Internasjonalt arbeidsfellesskap men lokal produksjon. Juhls gjør hele arbeidsprosessen selv. Det er et ufravikelig prinsipp. For selv om bærekraft er blitt et litt utvannet begrep ser Sunniva behov for at både Gullsmedforbundet og hele den norske bransjen blir mer bevisst

på hvordan vi skal forholde oss til både miljø og etiske utfordringer: 

– De fleste norske gullsmedbutikker importerer ferdige smykker fra lavkostnadsland. Mange av de som skilter med norsk produksjon, støper eller kjøper halvfabrikat fra Asia. Det er tragisk, fordi vi har et kollektivt ansvar for å gjøre norske smykker bærekraftige. Det belaster miljøet å frakte varer rundt kloden. I tillegg er det ofte kritikkverdige arbeidsforhold i lavkostnadsland. 

Fra Regine Juhls Tundra kolleksjon. Foto Jarle Hvidsten

Sunniva mener at også kundene må informeres bedre om verdien av å velge lokalproduserte smykker. Samtidig må det strammes opp i markedsføringen. Bare produkter som faktisk er produsert i Norge bør promoteres som norske. Den bevisstheten skal også i framtiden stå sterkt i Juhls bedriftsmodell: 

– Jeg er 50 år og vet ikke om noen av mine barn kommer til å ta over driften når jeg trekker meg tilbake en dag. Kanskje utvikler Juhls seg fra en familiebedrift til en ny form. Men en etisk og bærekraftig produksjon, at smykkene faktisk lages her, det skal alltid være merkevaren til Juhls Silvergallery, avrunder daglig leder.