Historien i et smykkeskrin

Bokomtale

Etter at en travel julehandel er landet og varelagrene er talt opp, kan det kanskje passe å hente litt påfyll i form av inspirasjon. For eksempel fra en dedikert smykkesamlers store skrin med variert innhold.  

Boka Smykkeskrinet (2021) er skrevet av kunsthistoriker og forfatter Jorunn Veiteberg. I denne sammenhengen også en som elsker å bruke smykker og som inviterer leseren inn i sitt smykkeunivers.

«Å samle er en form for praktisk erindring». Sitatet av Walters Benjamin er gjengitt i boka. Forfatteren reflekterer videre rundt smykkers funksjon som historiebærere, representanter fra ulike tidsepoker og tradisjoner. Hele Veitebergs samling på 550 smykker, som er laget av 210 utøvere fra 30 land, presenteres fotografisk.

1. Jorunn Veiteberg. Halskjede Dorothea Pruhl, ring Tone Vigeland. Foto Casper Helmer

Jorunn Veiteberg. Halskjede Dorothea Pruhl, ring Tone Vigeland. Foto Casper Helmer

Personlig og visuell, med faglig pondus

Veiteberg har samlet på smykker siden tenårene. I samlingen finnes klassiske smykker, masseproduserte pyntegjenstander og unike verk. De spenner fra avanserte håndverksteknikker, eksperimentelle objekter, humoristiske innslag og politisk statements. For forfatteren representerer smykkene en slags dokumentar om livet:

«Smykkeskrinet mitt er meir enn ein oppbevarings-plass. Å opna lokket er å bli overvelda av minne. Det knyter seg så mange kjensler til smykka…. Andre minner meg om personar eg har møtt, og stader eg har besøkt. Smykka reflekterer kven eg er eller ønskjer å vera, dei speglar interessene og verdiane mine, men avslører også korleis eg er blitt påverka av trendar og tida eg har levd i.»

Monica Cecchi ,2019. Foto Guri Dahl

Boka presenterer ikke smykkene etter teknikker, produksjonsår eller materialbruk, men i den rekkefølgen de kom inn i Veitebergs liv. Dette forsterker bildet av hvor tydelig smykker kan festes til minner, livsfaser og epoker.

Selv om det er mange som har ganske innholdsrike smykkeskrin rundt om kring, er det en uvant innfallsvinkel å betrakte disse som kunstsamlinger. Veiteberg reflekterer over hva smykkekunst er og gir eksempler på hvordan disse speiler historiske epoker. Denne blandingen av en personlig beretning, sterke visuelle presentasjoner og en faglig forankring gjør boka relevant for både smykkeelskere, håndverkere, kunsthistorikere og kritikere.

Liv Blåvarp. Halsklave, 1990. Foto Guri Dahl

Smykket får sin kunstneriske verdi når det bæres

I samlingen finnes håndlagede designsmykker, buttons med politiske slagord, massive kreasjoner og omarbeiding av hverdagsmaterialer. Veiteberg beskriver variasjonen slik:

«Nokre er laga av ukjente personar eller masseproduserte av store firma… Ein del let seg ikkje bruka, men høyrer likevel med fordi dei kastar lys over den kulturelle betydninga til smykke. Noko er mest for jugl å rekna, anna er stor kunst. Konvensjonelle former lever side om side med eksperimentelle uttrykk, slik politiske utsegner blandar seg med humoristiske kommentarar.»

For Veiteberg får smykket en særegen verdi som kunstnerisk objekt, gjennom at det bæres. Hun poengterer at smykket som kommunikasjonsmiddel alltid har vært sentralt for henne. En dimensjon som forsvinner om smykket defineres som en pyntegjenstand, eller stilles ut adskilt fra kroppen. Derfor presenterer også boka en egen fotoserie av forfatteren iført ulike smykker fra samlingen. Glimt som strekker seg fra samtiden tilbake til tenårene.

I dag ser vi en tendens til at utøverens profesjonsbakgrunn brukes til å definere om et smykke regnes som et gullsmedarbeid, håndtverk eller kunstverk.  Smykkeskrinet presenterer en mix av disse, utan å tydelig skille mellom kategoriene. Veiteberg går heller konkret inn i historien og viser hvordan smykkekreasjonene, på linje med andre kreative uttrykk, påvirkes av sin samtid.

Utdrag fra Smykkeskrinet

Smykker er oversett i kunsthistorien

Som at det på 1970- tallet oppsto en rebelskhet mot dyre materialer, da ikke-materielle verdier ble stadig viktigere. Eksklusive metaller og edelstener vek for hverdagsmaterialer som tre, naturstein og gjenbruk. En konsekvens av økt bevissthet rundt de sosiale kostnadene ved å utvinne metaller og edelstener.

Punk-bølgen på 1980- tallet utfordret hva utsmykning av kroppen kunne være. En aggressiv og mørk stil dominerte, der sikkerhetsnåler ble brukt som piersing. Dette inspirerte også samtidens smykker der formtrenden ble enkle, spisse uttrykk. Ofte med mørk eller sort patinering.

Utdrag fra Smykkeskrinet

Smykkeskrinet balanserer fint mellom å være et kunsthistorisk dokument som gir en ryddig presentasjon av særegenhetene ved smykkekunsten, en dokumentasjon av kunsthandverk og en biografisk fortelling om dedikasjon og interaksjon med objektene. Når boka så tydelig setter smykker inn i en kunsthistorisk kontekst, handler det også om at forfatteren mener smykker har vært oversett i denne sammenhengen:

«Til alle tider har menneske av ulike grunnar dekorert seg med smykkeliknande objekt, men den kulturelle statusen til desse gjenstandane har vore omskifteleg. Som oftast finn vi dei i kulturhistoriske og etnografiske museum. Framleis kjem verdien an på kva materiale som er brukte, kven opphavspersonane er, eller om dei aktuelle smykka blir kategoriserte som kunst eller kommers, design eller handverk. Den ustabile identiteten er truleg ein av grunnane til at også kunstsmykke har ein nokså marginal, for ikkje å seia heilt usynleg, plass i kunsthistoriske oversiktsverk.»

Smykkeskrinet, Skald forlag.

Smykkeskrinet er utgitt på Skald forlag, grafisk design er av Rune Døli og foto av Guri Dahl. Boka finnes også i engelsk og tysk verson.